søndag 9. mai 2010

Siste dag på tre år

Det er nå en av de siste dagene vi er påskolen. Jeg har nå gått i allt 13 år på skole. Tre av disse årene har hvert på Porsgrunn videregående skole. Med tanke på at dette er siste dagen av tre år, så er faktisk følelsen deilig. Dette er noe man har gledet seg til i et år snart. Men skolen er ikke over forde. Vi har nå de viktigeste prøvene igjen, de prøvene som vi har gått på ksole for i 13 år snart. Jeg har en veldig blannet følelse over disse prøvene, altså eksamen. Jeg vet ikke om jeg gruer meg, men jeg vet alikevel at det er noe jeg burde grue meg til. Men vet selv at det bare er å forbrede seg på de viktigeste tingene og ha full konsentrasjon, så vil nok eksamen gå ganske greit. Det håper jeg hvertfall. Med tanke på neste år så er planene at jeg skal jobbe et halvt år, deretter går turen til Argentina for å jobbe med barn, eneten på barnehjem eller i skolen. Dette e rnoe jeg gleder meg veldig til. Etter denne turen er planen og studere sykepleiern, men dette er ennå ikke helt sikker. 13 år på skole er lenge, det er de viktigeste årene i livet hittil. Det at dette er over er deilig men hva står nå for tur? Man skal nå bli selvstendig, skaffe seg en god utdannelse. Om noen år er kansje mange av oss blitt foreldre. Da starter det voksne livet. Det er nå vi skal forme det livet vi videre skal leve. Jeg har en god følelse over dette, mn føler kansje at det er litt skummelt å bare bli kasta ut i dette. Men livet går sin gang og det kan vi ikke stoppe. En epoke i livet er over men en ny er på vei til å starte.

søndag 21. februar 2010

Den nye ekteskapsloven



En tirsdag fikk vi i oppdrag om å lese den nye ekteskapsloven. Vi alle fikk utelt den i papirform og senere skulle vi diskutere den. Det som jeg la veldig merke til når det gjaldt den nye loven, var at fettere og kusiner kunne gifte seg med hverandre. Men det som jeg syntes var enda mer spesielt var at det å gifte seg med tanta eller onkelen din er lov. For meg blir dette helt feil, men jeg vet at i forskjellige kulturer er dette normalt. Grunnen til at jeg syntes dette er så spesielt er vel kanskje det at jeg har et veldig nært forhold til mine tanter og onkler.

Dette var vel kanskje det jeg reagerte mest på. Resten syntes jeg har utviklet seg med tiden. Med dette mener jeg inngåing av ekteskap mellom samme kjønn. Dette er jo noe som vi ikke lenger syntes er spesielt, noen mener kanskje det men jeg tror tiden forandrer seg i denne retningen. Også dette med adopsjon mellom like kjønn er noe som har utviklet seg. Dette er noe jeg ikke ble forskrekket over at var blitt lov.

Til slutt vil jeg si at jeg syntes det er bra at det er blitt lov til mer når det gjelder ekteskap. Det skal være lov å gifte seg med den man vil, uansett kjønn eller noen andre forskjeller.

onsdag 10. februar 2010

Max Manus



Max Manus eller som hans hele navn var Maximo Guillermo Manus, var født den 9desember 1914, og døde 20.september 1996. Han var norsk motstandermann under andre verdenskrig. Der han var blant annet løytnant. Etter at foreldrene ble skilt flyttet han og søsteren sin sammen med farne til Cuba, her bodde onkelen hans. Etter en tid på Cuba flyttet Manus tilbake til Norge, her meldte han seg frivillig på den finske siden og tjenestegjorde i Svenske Frivilligkåren. 9 april 1940 ble han dimittert, dette var samme dag som den tyske invasjonen av Norge.

Under andre verdenskrig deltok han i krigshandlingene på kongsvinger, her begynte han å produsere illegale aviser. Dette skapte store problemer for Manus, og han måtte foreta flere farefulle rømninger. Han flyktet blandt annet gjennom Sverige, Russland og Afrika, ombord på troppetransportskipet «Empress of Asia», og ble med rundt Kapp det gode håp, til Canada, hvor han reiste med en konvoi til England. Til sammen tok denne flukten sju måneder.

I England ble han med i Kompani Linge og i mars 1943 ble han sluppet i fallskjerm over Norge sammen med Gregers Gram. Senere ble han medlem av den kjente Oslogjengen, som ble ansett som Europas beste sabotasjegruppe under andre verdenskrig. Sammen med Gunnar Sønsteby og Gregers Gram deltok han også i opperasjonene Derby og Bundle. De mest kjente aksjonene han var med på var blant annet:
• sprengning av flere skip på Oslo havn, Operasjon Mardonius (april 1943),
• sprengning av troppeskipet MS «Monte Rosa», som ble skadet (juni 1944),
• sprengning og senking av troppetransportskipet DS «Donau» (januar 1945),
• sprengning og ødeleggelse av arbeidskontorer med arkiver som kunne ha forårsaket at titalls tusen unge norske gutter kunne ha blitt rekruttert til tysk krigstjeneste gjennom den beryktede Arbeidstjenesten.

I 2008 ble det laget film om denne kjente sabotøren. Filmen har hvert en av de mest populære filmene som har blitt vist på norsk lerretet. På bildet ser vi Aksel Hennie, som spiller Max Manus i filmen.

Max Manus har hvert en av de største forkjemperne vi hadde under andre verdenskrig, og hans mot og vilje var med på å få tyskerne ut av landet. Han var med på å gjøre landet vårt fritt fra krig og elendighet. Det er derfor mange ser så høyt opp til han i dag som mange gjør. Både i Norge, men også i andre land.

mandag 18. januar 2010

Dikt tolkning av "Du må ikke sove"

Innledning til en tolkning av diktet "Du må ikke sove" av Arnulf Øverland

Arnulf Øverland var født i april 1889 og døde i mars 1968. Arnulf Øverland var en norsk forfatter, lyriker og riksmålsmann. Han debuterte med lyrikksamlinga Den ensomme fest i 1911. I 1937 ga han ut diktsamlinga Den røde front, og det er i denne samlinga Du må ikke sove, er med i. Dette diktet handler i hovedsak om mellomkrigstiden, og de få årene før andre verdenskrig brøt ut. Vi får et innblikk i en person som sitter i en fengselcelle og venter på at de skal bli tatt med av tyskerne. Vi blir også forklart at det er ingen som vet hva som foregår her og at ingen kan hjelpe. Vi får et syn på hvordan de bruker skolebarn som soldater og at de brenner ned byer og dreper. Det er som om vi vet hva som skjer men vi er ikke i stand til å hjelpe, vi som sitter her hjemme tenker jo bare på hvor heldige vi er som ikke opplever det de gjør.

I dette diktet har vi to jeg personer. Diktet starter med en jeg person som våkner av en drøm, denne jeg personen møter vi også i de tre siste strofene. Dette kan være oss lesere, eller alle "vi" som ser denne situasjonen fra utsiden. Det vil si oss som sitter hjemme og tenker: "her har vi det godt". Den andre jeg personen er denne krigsfangen, denne personen som er oppe i alt dette grusomme. Denne personen forteller om all grusomhet som skjer og forteller også "oss" hva som kommer til å skje. Hvordan Hitler klarte å infri denne "ariske rase".

"Eropa brenner" og "Du må ikke sove" er steninger vi finner flere steder i teksten. Dette er for å forklare hva som kommer til å skje og at vi må ikke sove, vi må holde øynene åpne og se realiteten i det som skjer. Vi kan ikke lenger tenke dette hender ikke oss, vi har det jo så godt.