Årsaker til første verdenskrig

Første verdenskrig er en av de grusomme og mest brutale krigene hvor mange unge menn mistet livet. Første verdenskrig varte fra 1914 til 1918, men nå skal jeg se på noen viktige årsaker til hvorfor krigen brøt ut.
Det hadde lenge hvret fred å ro i europa nå og levestandaren hadde økt betraktelig. Folk hadde også tro på den nye teknikken og vitenskapen som var vokst fram på denne tiden. Samtidig ble tyskland stadig sterkere i europa, dette gjør at frankrike føler seg mer og mer truet. Siden det hadde hvert fred så lenge i europa var også de fleste i en såkalt ”krigsrus”, det vil si at flere og flere ville ut i krig og kjempe for landet sitt. Det ble sett opp til de som forsvarte sitt fedreland. Derfor ble flere og flere unggutter sendt ut for å sloss, altså av egen vilje. Mens dette pågår begynner flere land å inngå allianser. I 1882 dannet tyskland, Østerike/Ungarn og Italia trippelalliamsen. Mens i 1907 danner Frankrike, Russland og England trippelententen. Disse to alliansene begynner da og tilspisse hverandre. Imperialismen har også en liten finger med i spillet. Det blir en konflikt mellom England og Frankrike om områdene i Afrika. Samtidig begynner Tyskland og Italia og kapre større deler i verden, dette er noe Frankrike og England føler truende. Konfliken på balkan har også hatt stor betydning. Balkan halvøya var under tyrkisk herredømme, men ga fra seg dette. Østerike/ungarn var ivrig etter å få kontoll over denne øva, men mot de kjempet også Russland om konrollen. Det som vi kansje ser på som den utløsende årsaken til føsrte verdenskrig er skuddet i Sarajevo. 28.juni 1914 blir den Østeriske tronefølgeren og kona skutt i Sarajevo. Serbia tok på seg ansvaret for hendelsen. Østerie/Ungarn erklærer nå krig mot serbia. 1 august erklærer tyskland krig mor Russland og 3.august erklærer tyskland krig mot frankrike. Tyskland velger alikevel å angripe frankrike føsrt, de tror at denne krigen skal være over på seks uker. Da kan de erobre Russland. Slik går det ikke og krigen blir en verdensomfattende krig med hjelp fra flere land i verden

Knut Hamsun

Knut Hamsund mente at den realistiske/naturalistiske diktingen var uintresant fordi han mente at diktinigen skulle være irrasjonell og uforutsigbar.
Han drev gjerne gjøn med moderne samfunnsutvikling og demokratiske idealer og ville tilbake til patriarkalske tilstander. Han tok opp mye av det samme som romantikken stod for. Han skrev om det indre, følelser og fantasier. Han beskrev også skjelslivet til en person som lev i det modernesamfunnet. Derfor regnses hamsund som nyromantikkens far. Fordi han tok opp idealer fra romanikken og også la vekt på det moderne.

"Vandreren" er en mannsperson som er med i alle Hamsun sine verk. Denne personen har forskjellige navn, men det er alltid noe likt ved de. Synlige fellestrekk er at denne mannen er en morsom og litt sprø mann. Han er en stør sjarmør, og han har flere ting i luften samtidlig. Han er en person som tør å leve livet på den måten han selv vil, og følger egene drømmer.

Selv om ikke alle støtter det Hamsund stod for under 2.verdenskrig. Er de fleste enige om at det han vra en bra forfatter. Jeg mener at man ikke trenger å se på hva han mente som person, men at han skrev så bra som han gjorde.

Fordypningsoppgava

Jeg er nå på min andre bok. Jeg håper å bli ferdig med denne boka i slutten av denne uka. Jeg har valgt ut tre bøker av Unni Lindell. Dette er Slangebæreren, Nattsøsteren og Mørkemannen.

Min problemstilling er at jeg skal finne ut forskjeller i disse bøkene. Jeg har valgt den førsteboka hun har skrevet, en som kom midt mellom, og den siste hun har gitt ut. Derfor skal jeg se på forskjellene dette kan ha. Både skrivemåte, elementer som er med, og teknologsik utvikling. Jeg har valgt denne problemstillinga fordi Unni Lindell har skrevet så mage krimbøker om denne Cato Isaksen. Det er mange år mellom første og siste bok, derfor syntes jeg det var ganske greit å sammelike dette.

Det største problemet jeg har med denne oppgava er nok det å lese ut bøkene til da vi skal. Jeg syntes det er vanskelig og lese så mye over kort tid. En annen utfordring er når jeg skal sette opp framføringa. Hvor mye jeg skal ha med, hva jeg skal legge vekt på, hvor mye jeg skal si om hver ting, osv.

Fram mot denne framføringa må jeg først og fremst fullføre bøkene. Etter det må jeg sette meg ned og fylle ut problemstillinga mi. Seinere må jeg finne ut hvordan jeg vil framføre denne presentasjonen. Hva som jeg skal ha med, og hva som ikke er så viktig så ting ikke blir kjederlig. Når dette er gjort må jeg begynne og lage den.

Foredraget mitt skal bli et morsomt og interesant foredrag. Jeg må passe på så dette ikke blir for kjedelig å høre på. Derfor må jeg finne på en artig vri jeg kan gøre på dette.

En sekundærlitteratur i dette tilfellet kan være en kritiker som beskriver hvordan Unni Lindell skriver, kansje i forhold til andre krimforfattere. Jeg kan også se på hvordan krimsjangeren sine hovedtrekk er, og hvordan hun har løst dette i bøkene sine.

Det moderne prosjektet

Det moderne prosjektet er blandt annet det at naturen ogg det religiøset skiller seg fra hverandre. Nå tror folk mer på at det er vitenskapen som har noe med mennskenes grunn til å være her, historiens bakrunn, og økonomi. Amalie skarm er vår største naturiske dikter. Prestene ble nå erstattet med moralfilosofene, som utvikler fornuftige og ikke-religiøse prinsipper.

Det var disse tankene som la grunnlaget som den industrielle revulosjonen i england på midten av 1700-tallet. Troen på friheten. Det at mennesket er fritt, både til å skape seg selv, sitt samfunn og historien. Det er en moderne forestilling at utviklingen kan styres. Det å tro at man har framtiden i sine hender ville vært blasfemisk i andre tider, eller i andre kulturer den dag i dag. Vi ser at det moderne prosjektet har preget mye av det vi i nyere tider har av tanker, idealer og lover. Som blandt annet grunnloven i 1814.

Sjanger

Jeg har to sjangere som jeg liker best å skrive i. Ikke det at jeg får det bra til hver gang, men jeg syntes det er det jeg får best til. Disse to sjangerne er: Artikkel og tekstanalyse.

Grunnen til at jeg liker å skrive artikkel er fordi jeg syntes det er oversiktilig og enkelt å følge strukturen i det. Det er også en fin måte og drøfte ulike påstander på.
Tekstanalyse syntes jege r greit å skrive fordi det er systematisk å følge analysa. Det at det er spesielle emner og analyseringer du må ha med, gjør at det ofte er lett og få en brukbar tekst her. Du kan også komme med egene meninger og hvordan du syntes teksten er skrevet. Noe som jeg syntes er bra å fa med i en tekst.

Religion og etikk

Oppgave: Drøft om kjønnslemlestelse av kvinner er et religiøst eller kulturelt fenomen.



Kjønnslemlestelse er et fenomen som er blitt mer og mer vanlig i vår verden. Selv om vi ikke hører så mye om det her i norge, skjer det fortsatt flere steder i verden. Kjønnslemlestelse er ødeleggende inngrep på kvinnenes kjønnsorganer. Dette har hvert vanlig i å gjøre i mange år og ulike deler av verden. Det er ikke likebanlig nå som en det var før. Men denne praksisen er kulturelt betinget, og fåregår tradisjonelt i over 30 land, særlig land i Afrika.



Selv om dette nå blir sett på som en kulturelt betinget praksis, så har det ogåså med religion å gjøre. Dette har nemelig også hvert et religiøst fenomen mange år tilbake. Kvinnelig omskjering er fortsatt en religiøs praksis i mange lokale religioner i Afrika. Det var også ganske utbredt noen steder i verden innenfor jødedommen, kristendommen og islam før i tiden. Men om det er et religiøst eller kulturelt fenomen er ikke lett å si helt sikkert. Det er nok en god blanding, også har det nok litt å si hvor i verden du er hen. Hvor utbredt dette er, er ulikt verden over. Noen steder er det mer vanelig en andre. Jeg mener at det har litt med tiden å gjøre å. Jeg tror det var et mer religiøst fenomen før, og at det er blitt en mer kultur å gjøre dette.



Fakta: I sømalia blir 98%av jentene kjønnslemlestet. En av grunnene er å kontrolere jentenes seksualitet. Det har også spredt seg til den vestlige land hos flyktninger og innvandrere fra områder der dette er vanlig.



Om dette er en religion eller om det er kulturelt, er det ingen fasitsvar på det er opp til hver enkelt å avgjøre hva de mener. det kan også være forskjellig fra hvor i verden du ser på dette.

Fra opplysningstida til vår tid

Dette var oppgava vår : Alle norske politiske partier ønsker å bygge på tankegods fra opplysningstida. Likevel er partiene uenige om hvordan samfunnet bør styres. Få fram noen sentrale forskjeller når det gjelder synet på styreform, skole, helsevesen, innvandring og kirke. Mener du at noen av partiene bryter med idealene fra opplysningstida? Legges inn på bloggen innen fredag!

Først må vi vite litt om opplysningstida: Opplysningstida bygde på fornuft og følelser, de uttrykte en tro på menneskets evner og fremmet renessansens humanistiske idealer i et samfunnsmessig perspektiv. Nå mistet kirken og religionen mye av sin troverdighet, nå kom naturvitenskapen til og folk fikk mer relevante svar på vitenskaplige spørsmål som kirken hadde stått for før. Opplysningstiden stilte krav om avskaffelsen av eneveldet, om folkestyre, om menneskerettigheter, reduksjon av kirkens makt over samfunnslivet, og endelig bygget den på en tillit til at gjennom opplysning om naturvitenskap og filosofi kunne man danne et bedre menneske og et bedre samfunn. De var også liberale og hadde fokus på individualisme. Det er det er mye av dette vi også finner i noen av våre partiers meninger.

Vi har sett at individualismen er et viktig element i opplysningstida. Dette er kansje noe av det som vi faktisk kan se til og med våre dager, nemmelig politikken. Vi finner dette i politikken til FRP og høyere. Dette er begge to blå partier. Det at folk var liberale i opplysningstida gjenspeiler seg i AP og SV sin politikk. De er begge to røde partier. Dette er kansje
de partiene som bygger mest på opplysningstida. For disse er det viktig at alle blir likt behandlet, og at samfunnet skal være likt for alle. Mye av dette finner vi også i opplysningstida.
Jeg har nå tatt for meg et rødt og et blått parti og skal nå se på forskjellene mellom de. Jeg har tatt utgangspunkt i Arbeiderpartiet og Høyere.

Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiet er et sosialdemokratisk parti, og vi bygger vår politikk på grunnverdiene frihet, likhet og solidaritet. Arbeiderpartiet ønsker en rettferdig verden uten fattigdom, en verden i fred og i økologisk balanse, hvor menneskene er frie og likestilte og har innflytelse over sine livsvilkår.
Skole: Når det gjelder skole mener AP at vi alle skal gå på fellesskoler, ha like rettigheter til å lære, og skolen skal være gratis. Her møtes alle med ulik bakgrunn og lærer å akseptere hverandre. For mange barn kan ikke lese og dette er noen av hovedsakene til AP å fa slutt på. Arbeiderpartiet vil gi elver mulighet til å tas inn på en annen skole hvis de ønsker det. Helsevesen: De mener at alle har lik rett til helsevesen. Uansett alder, kjønn og bakgrunn. AP mener at de skal styrke sykehusen, eldrehjemmene osv. De vil også styrke eldre sine rettigheter. Innvandring: Arbeiderpartiet vil opprettholde innvandringsstoppen. De vil også redusere antallet illegale innvandrere gjennom flere returavtaler og flere ressurser til politiet.

Høyere
Høyre er veldig opptatt av trygghet og optimisme. Dette mener de at de kan få til ved å satse på mer kunnskap og mer forskning, bedre veier og infrastruktur, og bedre avtaler for å beholde arbeidsplasser og skape nye
Skole: Når det gjelder utdanning vil Høyre vil utvide det ukentlige timetallet for barneskole elver til 30 timer, de vil også at alle eksamene skal være ferdig før russetida. Helsevesen: Høyere vil at sykehus skal være privat eid, de vil også styrke arbeidet med organdonasjon. Innvandring: Høyre vil nå innføre en politikk om at alle som søker statsborgerskap må igjennom en obligatorisk kunnskapstest og språktest. Det går også inn for å etablere forvaringsordninger for asylsøkere som begår kriminelle handlinger, inntil asylsøknaden er ferdigbehandlet.

Ut ifra det jeg har sett når jeg har gjort dette, syntes jge ikke noen av disse partiene bryter med opplysningstidas idealer. Men du må selv bestemme hva du syntes.

Adaptasjon om Den misunnelige frisør

Adaptsjon betyr tilpassing. Det er adaptsjon når en tekst går fra å være en form til å bli en annen. Som f.eks: Fra bok til film, fra bok til tegneserie, fra tegneserie til film, fra film til dataspill osv. Det er blitt svært vanelig med adaptsjon nå. Vi ser at det er fler og fler bøker som er blitt gjort om til filmer. Men det er ikke alt som kommer fram på samme måte i bøkene som i filmene.

Nå skal jeg se på forskjellene mellom novella of filmen om den misunnelige frisør. Den første forskjellen vi kan se er tittelen. Novella heter den misnunnelige frisør, mens filmen heter min misunnelige frisør.

I novella er Bent Samuelsen en ensom lubben mann som bor ovenfor en storkiosk. Her kjøper han ofte smulteringer av Susie. Han klipper seg hos sin faste frisør,Frank, som han har gjort i 15 år. Den samme kjedelige frisyra hver gang. Han lever et "kjedelig" liv og har sin faste runtine i alt han gjør. Han jobber på et likhus. En dag gjør han en forandring i livet sitt og klipper seg hos en annen frisør. Dette skaper masse sjalusi hos Frank. Den nye frisyren skaper en liten flørt mellom Bent og Susie, men dette er bare en liten flørt og utvikler seg ikke. Denne sjalusien Frank har fører til at han blir ganske desperat for Bent og han sitt "vennskap", og det hele ender med at Bent blir skallet. Leseren av novella blir sittende og lure på om dette er slutten eller bare begynnelsen.

I filmen er Bent framstilt som en tynn spinkel mann, men fortsatt ganske kjederlig. Denne Susie har en litt annen rolle i filmen. Hun er ny innflyttet til distriktet og har startet et aromaterapi studio i første etasje. Hun lider også av hukommelsetap. Susie og Bent inndelder også et forhold til hverandre. Etter at Frank finner ut at Bent har klippet seg hos en annen frisør, melder han seg på NM i hårklipp. Dette går ganske dårlig, og Frank skjønner at han nå er en gammel frisør og legger opp som frisør. Dette utvikler seg mer som et trekantdrama mellom disse tre personene. Men ender med en god slutt.

Det er mange likheter mellom novella og filmen. Men mange elementer er også forskjellige fra novella og filmen. I novella har denne mannen Bent som vi møter klippet seg hos sin faste frisør Frank i 15 år mens i filmen er det 10år. Navnet på denne frisørsalongen er også forskjellog fra novella og filmen. Det er også en del likheter, som når og hvor ofte han klipper seg, hva han jobber som osv.

Det er vanskelig og si hvor god adaptsjon dette er. Jeg syntes det er litt for mange store forskjeller. Men det er helt opp til øyet som ser.

Min første blogg

Dette er første gang jeg blogger men jeg skal ikke blogge om meg selv, jeg skal blogge om skolen. Vi har fått dette som en utfordring av læreren. Her skal det komme tekster og ulike drøftinger fra ulike fag. Det blir morro :D Jeg vet ikke helt hvordan dette kommer til å bli men får håpe jeg klarer meg ganske greit. Denne bloggen gjelder for fagene: Norsk, nyere historie og religion og etikk. Kan ikke helt si ennå hvordan denne bloggen kommer til å se ut og hvordan den fungerer, men det får vi bare se på. Vet ikke hva jeg syntes om dette her ennå, men jeg tar utfordringen :) Kan ikke love at det blir en syk blogg, men vi får se. Kanskje du og kan lære noe av det som står her.

God fornøyelse :D